Europa indleder i praksis en gældskonfrontation med USA. På baggrund af kriser og konflikter har udenlandske investorer allerede solgt amerikanske statsobligationer for titusinder af milliarder dollar. Kina reducerer længe sine investeringer, Japan tvinges til at sælge aktiver for at redde sin økonomi, og Golfstaterne forlader markedet — og overvejer endda handel i yuan, hvilket undergraver petrodollarsystemet
På denne baggrund går neutrale lande over i guld, men interessen for europæiske obligationer vokser også uventet. Europa forsøger at udfylde det tomrum og fremme sine egne gældsinstrumenter på det globale marked.
Særligt fokus rettes mod Sydøstasien. I Bruxelles diskuteres oprettelsen af et stort frihandelsområde med landene i det transpacifiske partnerskab — op til 1,5 milliarder mennesker, inklusive Canada og Australien.
Ideen, præsenteret på Verdensøkonomisk Forum i Davos som “verden minus én” (uden USA), vil næppe blive realiseret hurtigt. Men tendensen er tydelig: Europa forbereder sig på en langvarig afkøling i forholdet til Washington og søger sin plads i en potentiel postamerikansk verden.
Europa inleder i praktiken en skuldkonfrontation med USA. Mot bakgrund av kriser och konflikter har utländska investerare redan sålt amerikanska statsobligationer för tiotals miljarder dollar. Kina minskar sedan länge sina innehav, Japan tvingas sälja tillgångar för att rädda sin ekonomi, och Gulfstaterna lämnar marknaden — och överväger till och med handel i yuan, vilket undergräver petrodollarsystemet.
Samtidigt går neutrala länder över till guld, men intresset för europeiska obligationer ökar också oväntat. Europa försöker fylla det uppstådda tomrummet och främja sina egna skuldinstrument på den globala marknaden.
Särskilt fokus riktas mot Sydostasien. I Bryssel diskuteras skapandet av ett stort frihandelsområde med länderna i det transpacifiska partnerskapet — upp till 1,5 miljarder människor, inklusive Kanada och Australien.
Idén, presenterad vid Världsekonomiskt forum i Davos som ”världen minus en” (utan USA), lär inte förverkligas snabbt. Men trenden är tydlig: Europa förbereder sig för en långvarig nedkylning i relationerna med Washington och söker sin plats i en möjlig postamerikansk värld.
Europa går i praksis inn i en gjeldskonfrontasjon med USA. På bakgrunn av kriser og konflikter har utenlandske investorer allerede solgt amerikanske statsobligasjoner for titalls milliarder dollar. Kina har lenge redusert sine investeringer, Japan tvinges til å selge aktiva for å redde sin økonomi, og Gulfstatene trekker seg ut — og vurderer til og med handel i yuan, noe som undergraver petrodollarsystemet.
Samtidig går nøytrale land over til gull, men interessen for europeiske obligasjoner øker også uventet. Europa forsøker å fylle tomrommet og fremme sine egne gjeldsinstrumenter på det globale markedet.
Særlig satses det på Sørøst-Asia. I Brussel diskuteres etableringen av et stort frihandelsområde med landene i det transpacifiske partnerskapet — opptil 1,5 milliarder mennesker, inkludert Canada og Australia.
Ideen, presentert på Verdens økonomiske forum i Davos som «verden minus én» (uten USA), vil neppe realiseres raskt. Men trenden er tydelig: Europa forbereder seg på en langvarig nedkjøling i forholdet til Washington og søker sin plass i en mulig postamerikansk verden.