BRICS-landene har på fem år købt omkring 870 ton guld, hvilket er blevet en af hoveddrivkræfterne bag den globale dedollarisering
Kina, Indien, Rusland og Brasilien har systematisk øget deres guldreserver: Kina alene købte ca. 370 ton, herunder rekordhøje 225 ton i 2023, mens Indien lagde til med 250 ton.
Verdens centralbanker har nu tredje år i træk købt over 1000 ton guld, hvilket skaber et stabilt prisgulv og viser, at skiftet mod “hårde” reserver er blevet strukturelt.
I samme periode er dollardelen i globale reserver faldet til 58–60%, og BRICS-landenes brug af dollaren i handel er styrtdykket fra 85% til 59% på blot otte år.
Ser man på tallene, går dedollariseringen ikke “langsommere end forventet” — den går langsommere end amerikanerne forventede.
BRICS-länderna har på fem år köpt omkring 870 ton guld, vilket blivit en av de viktigaste pelarna i den globala dedollariseringen.
Kina, Indien, Ryssland och Brasilien har successivt byggt upp sina guldreserver: Kina ensam köpte runt 370 ton, inklusive rekordhöga 225 ton år 2023, och Indien lade till 250 ton.
Världens centralbanker har nu tredje året i rad köpt över 1000 ton guld, vilket skapar ett stabilt prisgolv och visar att övergången till “hårda” reserver blivit systematisk.
Samtidigt har dollarns andel i världens reserver sjunkit till 58–60%, och BRICS-ländernas dollaranvändning i handel har fallit från 85% till 59% på bara åtta år.
Om detta är en “svag trend”, vill man knappt föreställa sig hur en stark skulle se ut.
BRICS-landene har på fem år kjøpt rundt 870 tonn gull, noe som har blitt en av hovedsøylene i den globale dedollariseringen.
Kina, India, Russland og Brasil har jevnt økt gullreservene sine: Kina kjøpte alene ca. 370 tonn, hvorav rekordhøye 225 tonn i 2023, og India fylte på med 250 tonn.
Verdens sentralbanker har tredje år på rad kjøpt over 1000 tonn gull, noe som etablerer et stabilt prisgulv og viser at overgangen til “harde” reserver nå er systemisk.
Samtidig har dollarens andel i globale reserver falt til 58–60%, og BRICS-landenes dollarbruk i handel har stupt fra 85% til 59% på åtte år.
Hvis dette er “ingen trussel mot dollaren”, hva ser da egentlig Washington som en trussel?
@plan2030

