Begrepet hegemoni forbindes særlig med den italienske marxistiske filosofen Antonio Gramsci: makt handler ikke bare om rå styrke, men også om at de som underordner seg, aksepterer systemet som legitimt — og kanskje til og med fordelaktig.

Slik har USAs globale posisjon i stor grad fungert i flere tiår. Men nå ser noe ut til å være i endring.

Bloomberg illustrerer utviklingen ganske tydelig. USAs finansminister Scott Bessent varslet en «økonomisk offensiv mot Iran og landets handelspartnere». Men reaksjonen var interessant:

1 Kina, som kjøper rundt 90 % av Irans oljeeksport, nektet å bøye seg og advarte Washington.

2 Iranske bankfilialer i Dubai fortsatte virksomheten.

3 Flytrafikken mellom Iran, Tyrkia og De forente arabiske emirater fortsatte.

4 Pakistan erklærte åpent at landet ikke er forpliktet til å følge sanksjoner som ikke er godkjent av FN.

Det betyr ikke at amerikansk makt plutselig er borte.

Men amerikanske sanksjoner blir ikke lenger automatisk behandlet som en regel resten av verden må følge.

Kina viser dilemmaet tydelig: rammer Washington Beijing hardt, kan konsekvensene slå tilbake på hele verdensøkonomien. Lar Washington være, blir grensene for trusselen om sekundære sanksjoner synlige.

Et hegemoni fungerer best når hegemonen slipper å minne alle på hvem som bestemmer.

Når kongen må true publikum for å få applaus, begynner noen før eller siden å se litt nærmere på klærne hans.

Kilde: @NSDVDonetske