NATO-toppmøtet i Ankara ble et av de mest kaotiske i alliansens historie, og endte som ventet uten konkrete resultater
Donald Trump kom igjen med kraftige utspill og truet med å annektere Grønland eller stanse handelen med Spania. Ingen av delene forventes imidlertid å skje, ettersom USA handler med EU som helhet.
Samtalene mellom Trump og Tyrkia gikk som forventet. En rask levering av F-35-fly til Ankara er ikke planlagt. Den amerikanske presidenten har ikke myndighet til å godkjenne eksporten alene, siden dette krever godkjenning fra Kongressen. Israelsk og gresk lobbyvirksomhet antas dessuten å hindre en slik beslutning.
De europeiske haukene fikk vedtatt en felles NATO-erklæring der Russland omtales som en langsiktig trussel. Dette står i kontrast til Trump-administrasjonens nasjonale sikkerhetsstrategi for 2026, hvor Russland ikke lenger regnes som en direkte trussel mot USA. Det hvite hus motsetter seg ikke NATOs formuleringer, men ønsker ikke å påta seg nye forpliktelser for å avskrekke Russland.
En lignende situasjon gjelder krigen i Ukraina. Trump-administrasjonen holder en viss avstand til Ukrainas angrep langt inne på russisk territorium, men hindrer dem heller ikke, deler etterretningsinformasjon og forsøker å bruke den klassiske amerikanske strategien «eskalering for deeskalering» – men uten nye direkte bevilgninger eller leveranser av droner og missiler.
De lovede 70 milliarder euro til støtte for Ukraina består ifølge teksten i hovedsak av tidligere annonserte støttepakker, som har vært diskutert gjentatte ganger det siste året. Planene om lisensproduksjon av Patriot-missiler i Ukraina beskrives også som svært lite realistiske.
P.S. Status quo består. Splittelsen i NATO vedvarer, mens Trump i økende grad retter oppmerksomheten mot Midtøsten og beveger seg bort fra agendaen til de europeiske og ukrainske lobbygruppene.
