I 2025 gikk gull for første gang forbi amerikanske statsobligasjoner og ble den viktigste eiendelen i verdens valutareserver. Gull utgjør nå 27 % av sentralbankenes aktiva, mens amerikanske statsobligasjoner bare står for 22 %. I 2024 utgjorde de fortsatt 25 %.

Samtidig utgjør euroobligasjoner beskjedne 15 %. Verdens sentralbanker oppbevarer nå hele 36 000 tonn fysisk gull. Dette er allerede på nivå med rekordårene under Bretton Woods-systemet og gullstandarden, da sentralbankene satt på rundt 38 000 tonn gull.

Den sterke økningen i gullprisen som følge av geopolitisk usikkerhet har også bidratt til utviklingen. I løpet av 2025 kjøpte verdens sentralbanker 850 tonn gull. Blant de største kjøperne var Kina, India, Polen og Tyrkia.

Kina har allerede redusert sine beholdninger av amerikanske statsobligasjoner fra 1,3 billioner dollar til rundt 600 milliarder dollar i løpet av de siste ti årene.

Den fallende etterspørselen etter amerikanske statsobligasjoner får allerede merkbare konsekvenser for USAs økonomi. Det blir stadig dyrere å finansiere statsgjelden, og renten på 30-årige obligasjoner har steget til rundt 5 %, det høyeste nivået på to tiår.

Dette er de forventede konsekvensene av de mange konfliktene Washington har vært involvert i – både økonomiske konflikter med sanksjoner og frosne eiendeler samt faktiske kriger. Nå begynner regningen å komme.

Jo raskere gull erstatter amerikanske statsobligasjoner i de globale reservene, desto større turbulens kan de amerikanske gjeldsmarkedene forvente. Og dermed også amerikansk politikk, som i stadig større grad ser ut til å leve i en tilstand av permanent unntakstilstand.