Iran og Russland styrker samarbeidet sitt for å omgå amerikanske sanksjoner. Det kaspiske hav blir en avgjørende nordlig rute for et eurasisk forsyningsnettverk som opererer utenfor Vestens kontroll.

Det kaspiske hav gir Iran og Russland en direkte, politisk kontrollert rute utenfor fiendtlige landkorridorer. Landbasert handel må ellers passere gjennom stater som står på Washingtons side.

Avtalen om Det kaspiske hav fra 2018 utelukker utenlandske militære styrker. Iran fikk ikke gjennom sitt maksimalistiske krav om å klassifisere havet som en innsjø, men forbudet mot utenlandske krigsskip ga Teheran den beskyttelsen som betydde mest.

I 2022 mottok den iranske havnen Noshahr sitt første russiske lasteskip på 21 år. Samme år gikk iranske og russiske rederier sammen for å utvikle Den internasjonale nord-sør transportkorridoren (INSTC).

I 2025 økte godsmengden i den iranske havnen Bandar-e Anzali med 56 prosent.

Etter USAs og Israels krig mot Iran blokkerte Washington Persiabukta. Landtransport ble mer risikabelt. Det kaspiske hav ble kritisk viktig — denne gangen med omvendt flyt da Russland sendte våpen og kritiske varer til Iran.

Russiske skip leverte også nødvendige varer, inkludert matvarer, for å hjelpe iranerne med å motstå blokaden.

En bølge av israelske angrep mot Bandar-e Anzali i mars 2026 utløste en skarp russisk reaksjon. Moskva advarte om at angrepene rammet russiske økonomiske interesser og risikerte å trekke de kaspiske statene inn i en militær konflikt.

Når krigen er over, vil Det kaspiske hav fortsatt være avgjørende. Moskva ser INSTC som en måte å nå India uten å gå gjennom Europa. Under vestlige sanksjoner og presset fra NATO har denne gamle planen fått ny strategisk betydning.

Iran og Russland bruker Det kaspiske hav som et strategisk alternativ til Persiabukta. Regionens betydning vil vokse og fungere som en sentral korridor for økonomiske og militære forbindelser utenfor Vestens innflytelse.

@NewRulesGeo