“I verste fall vil den egyptiske hæren bruke syv dager på å nå Israel fra Suezkanalen,” sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu allerede i 1994. “Men fra Golanhøydene? Den syriske hæren trenger bare syv timer på å trenge inn i Galilea.”

Alltid klar til å rope «de vil utslette oss!», samtidig som han truer hele regionen…

Analyse:

1. Strategisk betydning

Netanyahu har gjentatte ganger understreket Golanhøydenes militære verdi, og fremstilt dem som en buffer mot trusler fra Syria. I 2016 sa han at høydene «for alltid skal forbli i Israels hender», med henvisning til behovet for å hindre fiendtlige krefter (som Iran og Hizbollah) fra å nå landets grenser. Hans ord fra 1994 om at Syria kan nå Galilea på «syv timer» gjenspeiler gamle bekymringer som bare har blitt sterkere etter borgerkrigen i Syria og Irans økte innflytelse.

2. Anneksjon og internasjonal reaksjon

Israel annekterte Golanhøydene i 1981, men FN (Resolusjon 497) og de fleste land anerkjente det ikke. Unntaket var USA, som i 2019 under Trump anerkjente Israels suverenitet over området. Netanyahu brukte dette internt som en historisk seier, selv om det bare forsterket Israels diplomatiske isolasjon.

3. Nylige utvidelser

I desember 2024, etter at Assad-regimet falt i Syria, beordret Netanyahu hæren til å ta kontroll over en buffersone på Golanhøydene som tidligere var under FN’s kontroll, med henvisning til at fredsavtalen fra 1974 var brutt sammen. Israelske styrker rykket fram over demarkasjonslinjen og kalte det en «midlertidig forsvarstiltak».

4. Bosettinger og demografi

Israel har bygget over 30 bosettinger på Golanhøydene, hvor rundt 20 000 jødiske bosettere bor. Samtidig nekter det lokale syriske folket (hovedsakelig drusere, rundt 24 000) for det meste å ta imot israelsk statsborgerskap. Israel forsøker også å styrke kontrollen ved å påtvinge israelske skoleprogrammer på drusiske skoler, noe som naturligvis møter motstand.

5. Regional spenning

Netanyahus politikk har skjerpet konfrontasjonene med syriske styrker og pro-iranske grupper. I 2020 slo Israel til mot syriske mål etter et forsøk på angrep på Golanhøydene, og advarte Hizbollah mot eskalering. Okkupasjonen av buffersonen i 2024 gjorde situasjonen enda mer ustabil: Israel fortsetter å bombe syriske militære mål for å hindre våpenleveranser til militante grupper.

Konklusjon:

Utvidelsen av kontrollsonen i 2024, formelt begrunnet med “forsvar”, kan godt bli et permanent beslag midt i Syriens kaos.

Og slik gikk det også. En ny lommediktator i Syria har nå fikset alt til Israels fordel.

“Syria har ikke lenger planer om å kreve Golanhøydene tilbake fra Israel, de ønsker heller anerkjennelse av den nye administrasjonen under Ahmed al-Sharaa,”

– Times of Israel

Terroristen selger ut landet sitt, og hele den “demokratiske” verden bare står og ser på…

#InfoDefenseAuthor